Søk i denne bloggen

mandag 8. februar 2021

Megatrender og fremtidsstudier - Asia stormer frem, men vi vil fortsatt ha noe å gjøre

 










Megatrender sett fra Kina. Erik Solheim presenterte 23. desember i fjor i en kronikk i Dagens Næringsliv med tittel «Megatrendene som former vår fremtid». Her beskriver han fire trender han mener er blitt forsterket under pandemien. I den første viser han til at asiatiske land har lykkes i å bekjempe epidemien langt bedre enn land i andre verdensdeler. Det har gitt tro på egne samfunnssystemer. World Economic Forum flytter sitt årlige arrangement fra Davos til Singapore og understreker med dette Asias styrkede posisjon, mener Solheim. Dernest mener Solheim at næringslivet nå har overtatt føringen i arbeidet mot det grønne skiftet. Men også her fører Asia an. Kina vil bli karbonnøytrale i 2060. Sør-Korea og Japan har hengt seg på. Kina er allerede «best i verden» på solenergi, vindkraft, elektriske batterier for transportsektoren. I Europa har vi fått EUs grønne new deal. Solheims tredje megatrend knyttes til kunstig intelligens og de etter hvert enorme datamengder som vil være tilgjengelige. De vil skape dramatisk endrede samfunn og muligheter innenfor blant annet medisin. Han viser til at Beijings nye flyplass allerede bruker ansiktsgjenkjennelse som adgangsbillett og også snart til betaling. Nasjonalisme og polarisering er Solheims fjerde megatrend. Han mener nasjonalstatene er styrket under pandemien og at det internasjonale samarbeidet og FN er tilsvarende svekket. Samspillet mellom disse fire megatrendene vil forme fremtiden, mener Solheim, etter et besøk i Kina der han også besøkte Huawei som har 200.000 ansatte med en gjennomsnittsalder på 32 år. Kanskje er hans refleksjoner litt preget av besøket der. 

Om Megatrender og bare trender. En av utfordringene man har når man introduserer Megatrender, og også flere av dem sammen, er at man hos noen, som meg, skaper forventninger om at man beskriver en slags helhet. Snakker og skriver man "bare om trender" er ikke forventningene så store. Tidsskriftet The Economist publiserer årlig en demokrati-index. For 2020 konkluderer man med at "demokrati" har hatt et dårlig år. Pandemien er en viktig årsak, men også andre forhold spiller inn. I Afrika sør for Sahara har man registrert 31 land som faller på indeksen. Landet Solheim besøkte er klassifisert som et autoritært regime og plassert langt til venstre på demokratiskalen der de mest «demokratiske landene» ligger til høyre. Solheim er selvsagt godt kjent med dett og kunne kanskje ha inkludert en megatrend som omfattet slike forhold. Ansiktsgjenkjenning kan jo brukes til så mye mer enn å sjekke inn på flyplass og betale for billetten.

Megatrender fra 80-tallet mot år 2000. Megatrender ble for alvor trendy etter at John Naisbitt i 1982 utga boken «MEGATRENDS på vei mot år 2000». Boken ble utgitt i 57 land og solgte mer enn 14 millioner eksemplarer. Boken hans beskriver i alt ti slike megatrender med hovedfokus på USA. Han var opplagt av den oppfatning at man måtte ha med seg informasjon fra ti megatrender for å kunne beskrive fremtiden på en meningsfull måte i USA. Han mente bl.a. at USA var på veg fra et industrisamfunn på 80-tallet til et informasjonssamfunn ved århundre skiftet. Han mente man ville bevege seg fra en nasjonal økonomi til en verdensøkonomi. Han så for seg en bevegelse fra sentral styring til desentralt styre, i USA at statene ville få større innflytelse på bekostning av føderale myndigheter. Han så for seg at arbeidsplassene vil bli flere syd i USA enn i nord. At dette skjedde og ville skje var allerede tydelig i USA på 80-tallet. Grunnarbeidet bak boken var grundig og mye slo til f.eks.at valgmulighetene på mange av livets områder ble flere når vi passerte år 2000 sammenlignet med tidlig 80-talls USA. Og siden ble mulighetene enda flere. Megatrender og fremtidsstudier var ikke magi da og er det vel ikke i dag heller.

Fremtidsstudier og megatrender som industriprodukt. I dag er imidlertid trender, megatrender og fremtidsstudier stor industri. Alle store internasjonale konsulentselskaper og organisasjoner gjør slike øvelser og deler dem gjerne for å vise sin eksistensberettigelse eller for å gjøre seg interessante for utrednings- og/eller konsulentoppdrag. Jeg gjorde for et drøyt år siden et lite søk for å finne ut hva noen av disse mente om fremtidens arbeidsmarked. McKinsey & Company kunne fortelle oss at over 50% av dagens aktiviteter i arbeidslivet kan automatiseres, men siden en jobb i dag består av mange aktiviteter (20 – 30) vil bare ca. 5% av dagens jobber bli borte. Deloitte presenterte i januar-utgaven av sitt Deloitte Review i 2019 en visjon for i hvilken retning menneskers arbeidssituasjon vil utvikle seg. Menneskelige egenskaper som fortsatt vil være viktig når fremtidens arbeidsplasser skal ta form er nysgjerrighet, forestillingsevne, intuisjon, kreativitet, innlevelse eller empati og emosjonell og sosial intelligens. Dette er alle egenskaper som man foreløpig ikke ser for seg at kunstig intelligens kan erstatte. Arbeid som mennesker fortsatt vil måtte bidra med vil, litt fritt oversatt, være «kontekst-spesifikt heller enn standardisert», «ikke rutine basert», «ikke-prosess-basert», «dynamisk heller enn forutbestemt», i økende grad «arbeidsgruppe- og samarbeidsorientert» og fokusert mot «å skape verdier» alt fortsatt ifølge Deloitte Review. Det ligger underforstått at alt arbeid som har karakter av rutine, fastlagte og standardiserte prosesser vil kunstig intelligens kunne ta seg av.

Det grønne skiftet og robotens inntog i arbeidslivet.  ILO, den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen, mente i en fremtidsstudie at det grønne skiftet vil skape millioner av jobber når vi skal utvikle og legge om til bærekraftig praksis og ren teknologi, men at andre jobber vil forsvinne etter hvert som man nedskalerer karbon- og ressursintensiv næringsvirksomhet. Det er vel ingen bombe. Word Economic Forum, de som samler verdens ledere i Davos, beskrev åtte fremtidsperspektiver på arbeid. Et av disse omtalte roboters inntog på arbeidsplassene og konsekvensen av dette i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området.  Dette bare for å ha nevnt noen av de som arbeider grundig og seriøst med fremtiden og spesielt med konsekvensene av digitalisering. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar